Vi bygger Gran torg

Vi bygger Gran torg

Midlertidig byrom i regionsenteret


Regionrådet jobber aktivt med stedsutvikling gjennom Hadeland - nært og naturlig samt egne bevilginger til konkrete prosjekter. I år ønsker vi sette fokus på hva som er gode funksjonelle torg og fellesområder for våre tettsteder. Samfunnsforskerne ser ut til å bli mer samstemte rundt hva som skal til for å skape attraktivitet for ulike grupper uavhengig av alder og interesser.

Midlertidige prosjekter. Det finnes mange eksempler på god byutvikling og attraktive byrom der folk elsker å oppholde seg – selv når det ikke skjer noe der. Det er vanskelig å vite på forhånd akkurat hva det er som vil virke tiltrekkende for folk med ulike interesser og aldersgrupper. For å finne ut hva som passer stedet og menneskene er det fler og fler som bruker midlertidige prosjekter på veien til nye møtesteder.

Regionrådet ønsker med sitt prosjekt «Vi bygger Gran torg» å teste torget i regionsenteret og spør; Hva skal til for at fler folk vil bruke torget som møteplass? I samarbeid med Gran Handel og Håndverk og Kulturkontoret planlegger vi å bygge flerbrukstorg med ulike soner og invitere til bruk og aktivitet under årets Gla´dager og videre gjennom sommeren.

Det er svært utfordrende å bygge noe midlertidig som skal brukes og samtidig skape et bilde av hva et sted kan være - på permanent basis. Det som er spennende med midlertidige prosjekter er at de er avhengig av engasjement for å bli bra. En ting er resultatet av prosjektet og hva vi kan fortelle om det etterpå. En annen ting er hva det forteller om oss at vi gjorde det.

Hadeland – landet rett ved byen. I regional plan for attraktive byer og tettsteder kan man lese at folk flest vil bo i by. De attraktive tettstedene må se seg selv som en del av den attraktive byen for å kunne ha tiltrekningskraft på nye tilflyttere og etablerere. Betyr det at tettstedene skal bli urbane asfaltjungler og små etterligninger av byer? Eller betyr det at tettstedene kan bli et annerledes alternativ til det urbane byliv? Hva betyr det i så fall i praksis?

Det betyr at vi må ta utgangspunkt i den viktigste bestanddelen som utgjør et sted, nemlig menneskene som bor der. Det hjelper ikke å se til alle de gode eksemplene på steder som har fått det til, hvis vi ikke spør oss selv hva vi vil ha på Hadeland. Hvis vi aksepterer rollen som dårlig eksempel på stedsutvikling blir det en selvoppfyllende profeti – og en tendens det er vanskelig å snu.

Regionrådet har midler til stedsutvikling fra fylket som skal brukes flere steder i regionen. Det er viktig at disse midlene er med å skape varig effekt for stedene det satses på. I regionsenteret Gran er det flere aktuelle utviklingsprosjekter som går sin gang. Vi på region-kontoret vil gjerne komme med et praktisk innspill i den faglige debatten ved å vise hva som kan gjøre Gran torg til en aktuell møteplass for ulike aldersgrupper.

Felles identitet. Hvordan kan vi være så sikre på at vi vet hvem vi er som sted? Å vise endringsvilje betyr ikke nødvendigvis at vi skal bli noe nytt og ukjent. Kanskje skal vi tillate oss å være enda mer oss selv? De heteste trendene i urbane strøk i disse dager er kortreist mat, sykkelreparasjon, håndverkstradisjon, naturopplevelser, sosial innovasjon, med-skapelse, delings- og sirkulærøkonomi. Hvor langt fra det hadelandske samfunn er dette egentlig?

Er ikke disse bare hippe ord for et lite samfunn, der dugnadsånd og frivillighet står sterkt, hvor man tar vare på naturressursene, hjelper hverandre, bruker naturen i hverdagen, jobber med hendene, reparerer ting som er ødelagt og setter pris på kvalitet og lokale produkter? Tettstedene har på mange måter større forutsetninger for å skape et samfunn med god takt - som er så ettertraktet i byene.

Hva er det som gjør at folk føler seg knyttet til et sted? Er det menneskene? Er det møtestedene? Er det bygningene? Er det naturen? Er det hvordan vi farter frem og tilbake? Et av de viktigste elementene i Hadelands profil er bærekraft. Det er viktig at vi husker hva dette egentlig betyr når Hadeland skal skille seg ut i jungelen av bærekraftige og attraktive steder. Kanskje ikke Hadeland er et bærekraftig samfunn i dag, men med sine tradisjoner for landbruk, gjenbruk, håndverk og frivillighet har det alle forutsetninger for å bli det.

Møteplass og med-skapelse. Skal Hadeland være et ruralt distrikt som virker tiltrekkende som alternativ til Oslo, må vi tilrettelegge for samspill. Attraksjonsverdien øker med menneskene på et sted og da må vi ha gode møteplasser for alle aldersgrupper. Vi kan tilby en ettertraktet livsstil, et aktivt liv og en annerledes takt i hverdagen. Sosial innovasjon betyr innovasjon hvor menneskene får en økt verdi igjen. Her er det rom for multi-funksjonelle bygg, gjenbruk, dugnad, landbruk, mat og opplevelser, aktivt liv, kultur og natur – som krever håndverkskunst, samarbeidsplattformer og møtearenaer.

I sommer skal vi ikke vente lenger. Vi skal bygge Gran torg om til en rural møteplass. Vi skal møtes på torget – selv når det ikke skjer noe spesielt. Vi skal være tilstede og nyte vårt eget selskap, hilse på hverandre, leke og være sammen, hjelpe en fremmed eller samles for å ta en kaffe. Dette gjør vi i fellesskap på vårt felles møtested – Gran torg.