Fremtiden på Hadeland

Hadeland er kanskje ikke verdens navle, men regionen er et velplassert nav i koplingen mellom Innlandet og Viken og har en god posisjon i Osloregionen. Vi har vekstområder i alle retninger med Gardermoen, Eggemoen, Raufoss og Mjøsbyene. Vi har kort vei til Oslo. Hadeland har alle forutsetninger for vekst og utvikling. Så hvordan vil vi ha det på Hadeland fremtiden?

Janka Stensvold Henriksen, samfunnsgeograf og prosjektleder for Hadeland nært og naturlig

I arbeidet med en ny næringsstrategi for Hadelandsregionen har Hadelandshagen og Regionrådet for Hadeland fått utviklet et næringsbarometer for Hadeland. I samarbeid med Universitetet i Sør-øst Norge, Campus Ringerike, har vi fått dette verktøyet og et faktagrunnlag som kan fortelle oss noe om hva Hadeland burde satse på i fremtiden.

Arbeidet med en ny næringsstrategi har vært en lang prosess som har krevd medvirkning fra næringslivet på Hadeland, næringsrådgiverne i kommunen, regionrådet og Hadelandshagen. Den nye strategien vil gå i front på det nye regionsamarbeidet på Hadeland og har som mål å ferdigstilles i løpet av høsten 2020.

En klar anbefaling for det videre arbeidet er å vende nesen mot Oslo. Vi må se hva som ligger for oss av potensiale i kunnskapsbasert næringsutvikling i Osloregionen og prøve å få til positive koplinger mot eksisterende miljøer. Samtidig må vi ikke glemme våre tradisjonelle næringer i jordbruk og skogbruk og at det kan hende at det er ved å tenke nytt her at vi finner gull.

Vi er alle i overgangen fra industrisamfunnet til bærekraftsamfunnet og overalt konkurrerer regioner og byer om å være en mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert bærekraftig næringsliv. Her må Hadeland forstå sin egen unike mulighet til å ta sin plass i utviklingen. Det er nå menneskene som er drivkraften bak etablering av næringsvirksomhet og med vår bynære lokasjon har vi fremfor alt rom for en autentisk bærekraftig livsstil som trender i storbyene.

Det er altså viktig å ikke undervurdere sammenhengen mellom et godt sted å bo og attraktivitet for næringsetablering. Det starter med menneskene. Enda den globale trenden er å trekke mot byene og sentrale strøk er det også i økende grad attraktivt med rurale kvaliteter som egen grønnsaksproduksjon, dyrehold, tilgang til naturopplevelser, kortreiste råvarer og kort avstand til fritidsaktiviteter og kulturopplevelser.

Fleksitid og hjemmekontor har takket være koronaen vist seg å være gjennomførbart i mange yrker og er det noe mange hadde drømt om lenge så er det å ta kontrollen over egentiden sin tilbake. Dette viser at vel så viktig som fysisk infrastruktur er den digitale infrastrukturen. Med den på plass er småstedene på Hadeland så fremtidsrettet og attraktivt som noe lite sted ellers i Osloregionen. Vi lever, på tross av myten om en grisgrent livsstil, mye mer kompakt enn vi selv liker å tro. Dette helt i tråd med bærekraftmål for byer over hele verden. Og det er relativt sett ikke langt til storbyen fra Hadeland.

For å tiltrekke næringsvirksomhet må man altså først ha mennesker som trives. Hva er det å ikke trives med, når The New York Times definerer ett av våre steder som «the place to be» hvor man kan nyte kunst og arkitektur i verdensklasse på vakre Kistefos. Eller du kan ta for deg av endeløse skiløyper i det som i praksis er Nordmarka i Oslo. Så la oss ha som utgangspunkt at vi er et attraktivt sted å bo. Nå ønsker vi mer næringsvekst og verdiskaping i egen region.

Hvordan gjør vi det? Suksessoppskriften ser ut til å være koplingen av kunnskapsmiljøer, entreprenører, risikokapital, privat næring og offentlig næring. Vi må bygge et økosystem for innovasjon der disse interessentene settes i kontakt med hverandre. Her er det entreprenørkapasitet Norge skårer lavest på, mens innovasjonskapasitet og klyngekapasitet allikevel er høy. Det behøves en kritisk masse av små virksomheter som settes i system med nettverk og allianser. Og så trengs det kapital, men fremfor alt en villighet til å satse. Nye jobber skapes i unge vekstbedrifter som har fått en god idé og så løpt av gårde med den. Da er det det samme innenfor hvilket fremtidsrettede næringsområde man satser, hvis det skaper interessante jobber.

Hadeland passer mye bedre innenfor det nye bærekraftsamfunnet enn den gjengse hadelending er bevisst på. Det er nesten så vi kan dyrke våre eldste tradisjoner om håndverk, jordbruk og matforedling og treffe bærekraftmålene med god margin. Vi må allikevel transformere oss. Det er nøkkelen til omstilling og innovasjon, vi må ta det vi har og transformere det. Det viktigste er allikevel å ta utgangspunkt i hva vi har og hvem vi er. Legger vi til rette for samspill er det ikke langt til sosial innovasjon, grønn innovasjon, teknologisk innovasjon og nye forretningsmodeller.

La oss ta et eksempel. På Hadeland finnes det mange små private helseforetak. Flere av disse går godt uten særlig drahjelp fra det offentlige. Vi har også noen kjernevirksomheter i industrien som er verdensledende på sine felt. Vi har spesielt et i Hapro, som jeg vil trekke frem som fremragende på sosial bærekraft, videre suksessfullt når det kommer til selve produksjonen av elektroniske komponenter og allerede en del av klyngen NCE Raufoss. Hva skal til for å kople disse to i samme miljø? Hva om helseforetaket ser et behov i sitt arbeid med et instrument de trenger og de kontakter industrimiljøet med sitt behov? Kan disse to da drive innovasjon sammen? Og kunne de hatt interesse av å forenes innunder samme vekstmiljø, og søke mot samme, ikke helt åpenbare, klyngedannelse? Kan dette være vår inngangsbillett til Norway Health Tech?

Dette er bare ett eksempel på potensialet som finnes på Hadeland som med sitt høye antall små – og mellomstore bedrifter er for en gründerscene å regne. Kanskje er ikke veien fra start-ups til scale-ups så lang allikevel? Så hva må Hadeland gjøre for å lykkes i den globale konkurransen? I følge professor Torger Reve, fra fagområdet næringsutvikling ved Handelshøgskolen BI, som talte på lanseringen av Næringsbarometeret er det bare å:

1. Få frem riktig faktagrunnlag, hva har vi?

2. Utvikle næringsklynger med vekstkraft og bærekraft

3. Tiltrekke den unge kompetente arbeidskraften

4. Bygge et innovativt økosystem rundt et sterk kunnskapsmiljø

5. Identifisere entreprenører med gode start-ups

6. Skaffe venture kapital for å gjøre vekstbedrifter til scale-ups

7. Bygge fremragende skoler, infrastruktur, boligmiljøer, næringsarealer og tilby livskvalitet

Så lett, men allikevel så vanskelig.